Jeg kan nok fremstå som noe schizofren for enkelte. Jeg holder på med og interesserer meg for et særs bredt mangfold av uttrykk og roller innen scenekunstfeltet. Imidlertid liker jeg å tro at de mange ulike aktivitetene informerer hverandre. Jeg har lært enormt mye av å pendle mellom forskjellige typer prosjekter og roller, som skuespiller, produsent, scenekunstner, regissør, styremedlem, konsulent og sanger. Som frilanser virker jeg både i frifeltet og på institusjon. Ved å jobbe i forskjellige konstellasjoner i ulike deler av feltet, har jeg fått erfare et mangfold kunstneriske prosesser fra flere sider, og fått engasjement for mange ulike måter å utvikle og forvalte scenekunst.
Før jeg kom til Bergen bodde jeg nesten åtte år i England. Tre år gikk med til skuespillerutdanning på Guildford School of Acting, og fem til jobbing i London. Våren 2014 fikk jobb i «Hellemyrsfolket» på Den Nationale Scene med rollen som ‘Fie’. Det var stas å få debutere i Norge i en storslått produksjon og med en så fin rolle. Parallelt med dette hadde jeg begynt prosessen med å utvikle et eget prosjekt, som lykkelig nok fikk jackpot hos diverse støtteinstanser, og co-produksjonsavtale med BIT Teatergarasjen. Det var et ambisiøst, interdisiplinært prosjekt som involverte kunstnere med forskjellig bakgrunn, en gigantisk dome av en scenografi, segways, selvhjelpslitteratur, såpebobler og techno, for å nevne noe. Jeg visste nok ikke helt hva jeg bega meg ut på da jeg skulle utvikle konsept, være regissør, prosjektleder og stå på scenen samtidig, og i tillegg lede et team jeg ikke hadde jobbet med før. Det var en bratt læringskurve, og nok av utfordringer underveis, men jeg er utrolig stolt av hva vi fikk til. Jeg jobbet med en gjeng ekstremt dyktige kunstnere, som jobbet dedikert og iherdig gjennom alle de ulike fasene og vendingene i prosessen. «Lykkeparadigmet» hadde urpremiere på Studio Bergen i august i fjor, som åpning av høstsesongen på BIT Teatergarasjen. Som min første helaftens forestilling vil prosjektet alltid stå som en milepæl for meg. Jeg er så takknemlig ovenfor BIT Teatergarasjen som tok en sjans på en helt ny stemme. «Det verste som kan skje er at det går til helvete», sa Sven Åge Birkeland etter vi hadde inngått avtalen. Kunst er uløselig forbundet med risiko, og det er like inspirerende som det er avgjørende at vi har scenehus og støtteordninger som muliggjør utforskning og utvikling av materiale man ikke helt vet hva blir før man setter i gang. Likevel, så var det godt å høre at teatersjefen var fornøyd etter premieren.
Arbeidet med «Lykkeparadigmet» gav meg mange uvurderlige erfaringer, også som produsent. Gjennom årene i London satte jeg i gang og var produsent for flere prosjekter, blant annet kortfilmen «Verity» og kompaniet «Strong Point Theatre». Med «Lykkeparadigmet» fikk jeg erfare en mer kompleks produksjon med større ressurser. Underveis fikk jeg mentoring av Anne Cécile Sibué-Birkeland gjennom Proscens PROProdusenten. Dette programmet er en fantastisk ressurs for både kunstnere og produsenter, og unikt for Bergen og Proscen. Gjennom veiledning fra en erfaren produsent får deltakerne anledning til å spisse ambisjonene for prosjektet, og innsikt i en rekke produksjons- og analyseverktøy man kan bruke konkret og direkte. Ved å få praktisere mens man lærer finner man sin egen måte å ta verktøyene i bruk, og man får erfaringer man kan bygge videre på i andre sammenhenger. For meg er det både meningsfullt og gøy å være produsent og tilrettelegge for at en idé man tror på kan gjennomføres. Det skal også sies at jeg har en stor indre nerd som elsker systemer og excelark (…!) Nå er jeg produsent for både egne prosjekter og andres, i tillegg til å være konsulent for flere aktører i frifeltet i Bergen. Før sommeren ble jeg valgt inn som nestleder i Proscen der jeg får være med å legge planer for hvordan styrke og utvikle produsentrollen i scenekunstfeltet, både i Bergen og nasjonalt. Det siste året har jeg vært produsent for forestillingen «ME TOO» av Kristin Helgebostad og Laura Marie Rueslåtten og koordinerer turnevirksomhet i Norge og Europa. Forestillingen ble nominert til Kritikerprisen i 2015, og valgt ut til Aerowaves Twenty Pirority og Ice Hot 2016. Det er stor stas å få jobbe med en forestilling av og med så flotte folk, og som jeg er så stor fan av.
På Guildford School of Acting tok jeg fordypning i musikkteater. Jeg har et elsk-hat forhold til denne sjangeren. Musikk og teater og er mektige medium hver for seg, og kan potensielt smeltes sammen på nydelig vis. Det finnes et hav av ulike varianter innad i musikalsjangeren, og noen er like fantastiske som andre er forferdelige. I Norge ser man at det ofte er de samme musikalene som settes opp igjen og igjen. Dette skaper stereotypier og fremmer en forestilling om musikal som en begrensende og unødvendig snever sjanger. Det er viktig å jobbe for et utvidet repertoar som kan redefinere forståelsen av hva musikkteater er og kan være. I januar 2016 startet jeg MusikalDIGG sammen Helge Lilletvedt og Katrine Lunde Mackenzie. I form av en konsertserie presenterer vi materiale som aldri eller sjeldent har blitt fremført i Norge. Vi ønsker å skape et miljø og en arena for nybrottsarbeid innen musikkteater-sjangeren som kan utvikle og utfordre både publikum og det profesjonelle miljøet. Hver konsert kurateres ut i fra et tema, og så langt har vi tatt for oss «Stephen Sondheim», «Nye Klassikere», «Nye Trender» og «Norsk musikkteater». Responsen blant publikum og utøvere har vært overveldende stor, og alle arrangementene har vært smekk utsolgt. MusikalDIGG har vært en fest å jobbe med, og at vi har fått til såpass mye på kort tid lover godt for det videre arbeidet med å utvide sjangeren og heve integriteten til musikkteater som kunstform.
For tiden spiller jeg i «Spellemann på taket» på DNS, der jeg nylig har fått overta rollen som parmakeren ‘Yente’. Tidligere i år spilte jeg en femtenåring i «Hellemyrsfolket», og nå flyr jeg altså rundt som et pukkelrygget rynkefjes på nærmere sytti. Denne høsten studerer jeg også Regi og Dramaturgi som enkeltemne på Teatervitenskap på Universitetet. Det er en gave å få jobbe med så forskjellige roller og uttrykk, som hele tiden utfordrer meg i ulike retninger. Jeg er heldig som har gode kollegaer og fagpersoner rundt meg, og et miljø der jeg får muligheten til å spille en aktiv rolle. Fremover håper jeg å få fortsette å jobbe med et mangfold av uttrykk, og være med å prege prosjektene jeg involverer meg i. Tiden vil vise om det blir mest som skuespiller, scenekunstner eller produsent, eller i en fortsatt salig miks!
Idun Vik
November 2016