SUSTAIN av og med Vibeke Flesland Havre, Bodil Lunde Rørtveit, Jørn Lavoll, Terje Isungset, Annlaug Børsheim, Silje Sandodden Kise, Thorolf Thuestad m.fl.
Fremført på Cornerteateret under Festspillene i Bergen, mai 2016.
SUSTAIN er en høykonseptuell konsertforestilling, og en finstemt scenisk opplevelse. Publikum sitter rundt langbord i et intimt scenerom, omringet av instrumenter og en scenografi utelukkende laget av plast. Vegger, tak og gulv er mer eller mindre dekket av plastposer, flasker, leker, engangsbestikk, rør og artikler, sammensveiset på en mektig visuell og estetisk måte. Plastens presserende tilstedeværelse legger en tydelig ramme for forestillingen. Utøverne begynner å bevege seg rolig rundt bordene, og etablerer en leken og tillitsfull kontakt med publikum mens de lager lyder og toner i ulike deler av rommet. Det adspredte lydbildet fremkalt av stemmebruk og omgang med forskjellige plastobjekter gir klare, men poetiske assosiasjoner til menneskets inngripen i naturen.
Musikken tar etter hvert en tydeligere form, og lander i en harmonisk korsekvens med rituelt preg. Det synes å være et forsøk på å lede assosiasjonene til naturens rene, opprinnelige form. Musikalsk stiller dette partiet seg farlig nær klisjéen, og jeg tar meg selv i å tenke like mye på «Lion King». Dette gjøres imidlertid godt opp for, etterhvert som forestillingen dynamisk utfolder gjennom ulike musikalske og romlige bilder. Ensemblet er lydhøre ovenfor hverandre og publikum, og opptrer med overskudd og teknisk presisjon. Sammen maner de frem alt fra høystemt pop, mens de danser til fengende rytmer med glowsticks i hendene, til mer samtidsorienterte og eksperimentelle musikalske partier. Den scenografiske rammen og plastikkinstrumentene, lader rommet og musikken med politiske overtoner, og skaper på så måte et refleksjonsrom rundt menneskets og markedskreftenes rovdrift på naturen. De ulike sekvensene pareres flere ganger av overraskende grep, som når et virvar av radiostyrte lekebiler plutselig iler frem fra under publikumssetene. Denne lekenheten skaper en kjærkommen dynamikk i behandlingen av et alvorlig tema.
Et høydepunkt inntreffer mot slutten av forestillingen, når Bodil Lunde Rørtveit gjennom en kraftfull vokalprestasjon fremkaller noe som oppleves som et urskrik for jorden. Ikledd en dronningkjole av dypblå plast, fremstår hun nærmest som en krigsridd havgudinne, og maner frem et vell av lyd som bærer i seg både en dirrende fortvilelse, og et insisterende krav om endring. På denne måten evner SUSTAIN å overføre politisk brennstoff til virkningsfullt scenisk materiale. Med et gjennomarbeidet konsept, og et tett samspill mellom fagsterke kunstnere, er forestillingen et oppløftende innspill både i klimadebatten, og i den politisk ladede scenekunsten.