© Idun Vik 2018

En eklektisk samling tekster jeg har skrevet i ulike sammenhenger

Etter ti år på slagmarken er en ny virkelighet i ferd med å ta form. Teatersjef Sven Åge Birkeland snakker om det som har vært, og det som skal bli, når BIT Teatergarasjen flytter inn i Sentralbadet.

– Teatret trenger en liten flik av revolusjon for at det skal være interessant, sier Sven Åge. Kanskje den fliken er kjernen til hele BIT Teatergarasjen. Uten et himmelstormende engasjement og vilje til å endre det bestående, ville prosjektet aldri blitt påbegynt. Langt mindre overlevd utfordringene de siste årene har gitt. BIT har klart noe som skulle vært umulig, og gjennom ti år som husløse faktisk utvidet sin egen virksomhet. Nå som det er offisielt vedtatt at det blir sceneh...

Det var ikke bare tropevarmen og Festspillene som fikk det til å koke i Bergen den siste helgen i mai. Konferansen Teatervitenskap – historiografi, teori og praksis ga glød til hele det brede teaterfaglige feltet. 

Konferansen ble satt i livet gjennom en storveis teatervitenskapelig dugnad som engasjerte teatervitere, scenekunstaktører, teater- og utdanningsinstitusjoner over hele landet. Programmet inkluderte nærmere 50 ulike innlegg, lecture performances, paneldebatter og kunstneriske bidrag, og demonstrerte hvor bredt den teatervitenskapelige kompetansen anvendes både teoretisk og praktisk. Som et lite og utsatt fag truet av marginalisering og nedlegging, var konferansen e...

Gjennom et langt og kontroversielt kunstnerskap har Kate Pendry markert seg som en av Norges mest prominente scenekunstaktører. Som skuespiller, performancekunstner og dramatiker har hun gjort karriere av å gå løs på politisk betente problemstillinger og tabuer. Pendry er født og oppvokst i London og kjennetegnes av sin erkebritiske aksent og konfronterende fremtoning. Boka Demonologi er basert på en samtale mellom Pendry og forfatteren Marie Laland Eikeli som har pågått siden 2010, og gir en hudløs skildring av de mange lagene som utgjør personen og kunstneren Kate Pendry.

 - Vi kan ikke lenger unner oss luksusen av kunst for kunstens skyld

Gjennom sitt liv og virke har Pendr...

BIT Teatergarasjen har ikke et eget hus, men det skorter ikke på dedikerte arbeidere. I denne intervjuserien kan du bli bedre kjent med de som jobber her. Dagens proletar er Ingrid Ellestad. 

Ingrid Ellestad begynte som frivillig på BIT Teatergarasjen i 2003, og har nå jobbet i administrasjonen i over ti år. - Det har blitt en såpass stor del av mitt liv og virke at det rett og slett er litt vanskelig å tenke seg en tilværelse uten, sier hun. - Er det litt flåsete å si? Høres kanskje ut som jeg har kjørt meg litt fast?

Som produsent, tidligere prøveromskoordinator, og for tiden vikar for kurator for faglig program, kan Ingrid beskrives på mange måter. Men ikke som fastkjørt. I...

I denne teksten gjør jeg rede for de grunnleggende prinsippene i Brechts teorier om «det episke teatret», og diskuterer relevansen av disse i dagens teater. Jeg tar utgangspunkt i tre aktuelle oppsetninger som representerer ulike former for estetikk og politisk innhold: «Dickicht» av Bertolt Brecht, bearbeidet og regissert av Sebastian Baumgarten, på Maxim Gorki Theater i Berlin; «Verräter», utviklet og regissert av Falk Richter, også på Maxim Gorki Theater i Berlin; og «#Negrophobia», utviklet og fremført av Jaamil Olawale Kosoko på Black Box Teater i forbindelse med Oslo Internasjonale Teaterfestival 2016. I drøftingen av disse vil jeg fremlegge ulike perspektiver på polit...

June 1, 2017

SUSTAIN av og med Vibeke Flesland Havre, Bodil Lunde Rørtveit, Jørn Lavoll, Terje Isungset, Annlaug Børsheim, Silje Sandodden Kise, Thorolf Thuestad m.fl.

Fremført på Cornerteateret under Festspillene i Bergen, mai 2016. 

SUSTAIN er en høykonseptuell konsertforestilling, og en finstemt scenisk opplevelse. Publikum sitter rundt langbord i et intimt scenerom, omringet av instrumenter og en scenografi utelukkende laget av plast. Vegger, tak og gulv er mer eller mindre dekket av plastposer, flasker, leker, engangsbestikk, rør og artikler, sammensveiset på en mektig visuell og estetisk måte. Plastens presserende tilstedeværelse legger en tydelig ramme for forestillingen. Utøve...

December 1, 2016

I denne teksten diskuterer jeg forholdet mellom dramatisk tekst og regikunst med eksempler fra etter 1960. Jeg redegjør for Hans-Thies Lehmanns definisjon av det postdramatiske teatret, og tar for meg et utvalg regissører og deres metoder og forhold til tekst. Med fokus på Bremer-generasjon, Robert Wilson, estetiseringen på 1980-tallet og avmaktens realisme på 90-tallet, fremlegger jeg noen prominente strømninger innen det postdramatiske teatret. I lys av dette vil jeg diskutere utviklingen av forholdet mellom regikunst og dramatisk tekst. 

Det postdramatiske teatret

Den dramatiske teksten har vært grunnpilaren i utviklingen av teater, dramaturgi og regi siden antikk...

Jeg kan nok fremstå som noe schizofren for enkelte. Jeg holder på med og interesserer meg for et særs bredt mangfold av uttrykk og roller innen scenekunstfeltet. Imidlertid liker jeg å tro at de mange ulike aktivitetene informerer hverandre. Jeg har lært enormt mye av å pendle mellom forskjellige typer prosjekter og roller, som skuespiller, produsent, scenekunstner, regissør, styremedlem, konsulent og sanger. Som frilanser virker jeg både i frifeltet og på institusjon. Ved å jobbe i forskjellige konstellasjoner i ulike deler av feltet, har jeg fått erfare et mangfold kunstneriske prosesser fra flere sider, og fått engasjement for mange ulike måter å utvikle og forvalte scene...

April 13, 2016

«Not even being president could give you any class», får Frank Underwood høre fra sin svigermor da han uanmeldt tropper opp på søken etter sin forsvunnede kone. Med én setning setter den fine fruen fyr på den erkeamerikanske læresetningen om at «alle kan være sin egen lykkes smed». Rustet med gamle penger og et nobelt familienavn får hun selv verdens mektigste mann til å føle seg underlegen. Scenen mellom Frank Underwood og svigermoren Elizabeth Hale får «House of Cards» til å handle om klasse og hvordan sosial kapital spiller inn i kampen om makt.  

Frank Underwood vokste opp i en arbeiderklassefamile, på en ferskengård svigermoren omtaler som en «white trash trailer park»....

“Jeg er skapt for å tenke - ikke montere ting” hylte poeten da Brimnes-sengens skrue nummer hundreogfemtitre slo seg vrang. Skuespillerkjæresten glefset tilbake at “IKEA-kunnskap er faktisk nødvendig for å være et selvstendig voksent menneske”. Hvilket var tilfellet, med mindre man vil ansette noen til å gjøre monteringen for seg, og det ville ingen av dem noen gang få råd til. Det ville dessuten være å erkjenne nederlaget, at man har tapt mot IKEA, at man ikke mestrer å løse en angivelig enkel oppgave selv med bruksanvisning og nummererte skrueposer. Slik kunne man bli diagnostisert enten som evneveik - eller som lat. Ingen av delene var til å bære. Man har å ta seg sammen...

Please reload